svane.jpg - 2932 Bytes Medier i Norden

Fjerde kvartalsutgave 2003




Skandinaviskspråklig hovedside | Kvartalsutgave | Resymé | Statistikk | Oversikt
  Innhold

Tendenser - en mediekommentar   |   Statistikk

Fokus: Medieutvikling og mediepolitikk 1994 - 2003

Perspektiv: EU-politiken: 2004 – ett år med många frågetecken

  Velkommen til Medier i Nordens kvartalsutgave

Kvartalsutgaven av Medier i Norden inneholder Fokus, Perspektiv og Statistikk.

Det kan fritt siteres fra Medier i Norden om kilden blir tydelig angitt.

  Redaktør                                                  Ansvarlig utgiver
Terje Flisen (TF)                                         Generalsekretær Per Unckel
Postboks 1726 Vika                                   Nordisk Ministerråd,
0121 Oslo, Norge                                       Store Strandstræde 18
Tlf. + 47 22 36 46 45                                  DK-1255 København K., Danmark

Medier i Norden (tidligere Nordisk Medie Nyt) ISSN 1396-9331 - elektronisk utgave.

 

Tendenser

- en mediekommentar


Kjære leser, hva er de mest dominerende tendensene i medieutviklingen de siste ti årene? Det kommer an på øynene som ser; hva slags utsiktspunkt man har og hvor man befinner seg i verden.

Krevende mediekonsumenter i nord glemmer ofte at store deler av verdens befolkning ikke er opptatt av når digital-TV-nettene er ferdig utbygd, eller om bredbåndsnettene har tilstrekkelig kapasitet og utstrekning. Skjønt, det kan hende tanken streifer oss når vi blir bombardert av utallige reklamebudskap med oppfordringer om å skifte ut mobiltelefon, PC, TV-apparat, kjøpe digitalradio og installere hjemmekino til jul.

Jeg kunne gjort listen over mediefristelsene lengre, og drøftet årsakene til at vi får stadig flere kommersielle TV- og radiokanaler som kjemper om oppmerksomheten i vår overflodsverden. Jeg kunne forsøkt å analysere virkningene av dette, og jeg kunne sett nærmere på hva som er dominerende innholdstendenser i overfloden av filmer og TV-programmer beregnet på oss som har mye fra før.

Før jeg går videre: Den fattige del av verden, utviklingslandene, den tredje verden - begrepene er mange - er selvfølgelig ikke ensartet. Behovene og mulighetene er forskjellige fra region til region, fra land til land, fra verdensdel til verdensdel.

I midten av desember 2003 kunne Danmarks Radio, DR, melde at kineserne vil se dansk fjernsyn. Om lag 20 DR-produserte programmer er hittil sendt i kinesisk fjernsyn og i Hongkong."Også i TV-Byen mærker DR til kinesernes voksende interesse for dansk fjernsyn. Igennem det seneste halve år har der været adskillige gæster fra tv-stationer i de forskellige kinesiske provinser på rundvisning i TV-Byen", melder DRs elektroniske nyhetsbrev. 1

UN World Summit on the Information Society
Det er ikke internasjonalt samarbeid og utvikling på dette nivået som er mitt anliggende. Kina seiler opp som verdens største mediemarked, og kan knapt regnes som utviklingsland i mediesammenheng, selv om pressefrihet ikke er et særlig utbredt gode ennå (se omtalen av Reportere uten grenser nedenfor).

Nei, jeg er opptatt av den mest dominerende tendensen siden den digitale revolusjonen startet for alvor: Den nye teknologien er ikke tilgjengelig for alle. Dermed er heller ikke innholdet tilgjengelig. Og om det var tilgjengelig, kan informasjonen som spres via de nye mediene brukes av folk i de fattigste land i verden?

I desember 2003 ble det første FN-toppmøtet om informasjonssamfunnet, UN World Summit on the Information Society (WSIS), arrangert i Genève. Over 10.000 delegater fra 150 land var samlet, og kunne høre budskapet fra FNs generalsekretær Kofi Annan: Mye av informasjonen som finnes på internett er irrelevant for mesteparten av verdens befolkning.

Dessuten er engelsk språk dominerende, noe som ytterligere bygger opp et skille mellom dem som har, vet og kan, og alle de andre. Lokale stemmer og behov fortrenges av informasjon formidlet på språket som er det framherskende på internett.

Søkelys på brukernes behov
Lik tilgang til å skape, bruke og dele informasjon var hovedbudskapet under toppmøtet i Genève, melder Magasinet (Kulturnett Norge). Språklig mangfold er et av punktene i prinsipperklæringen fra møtet. Utvikling og gjennomføring av internasjonale standarder er også et viktig satsingsområde.

Åpne, kompatible, ikke-diskriminerende standarder som utvikles fordi det er behov for dem, og tar hensyn til brukerne, er grunnleggende for spredning av ny teknologi til den tredje verden, går det fram av prinsipperklæringen.

Vi får håpe at FNs generalsekretær kan melde om framgang på alle fronter under neste toppmøte i Tunis i 2005. 2

Mediemangfold
En annen tendens, som vi ofte glemmer i det fredelige hjørnet av verden som heter Norden, er at globalisering av mediene ikke automatisk leder til at flere får del i ytringsfrihet og pressefrihet som nordboerne lenge har tatt som selvfølgelige goder. Den langsiktige tendensen er konsentrasjon av eierskap i noen få globale medieselskaper, med ønske om profitt som drivkraft.

Mange nordiske politikere ønsker å bevare mediemangfoldet, blant annet ved å begrense eierkonsentrasjoner på nasjonal basis. De ser med uro på at store internasjonale mediekonserner med profitt på agendaen etter hvert er blitt interessert i det nordiske mediemarkedet.

"Frihet" er et begrep som har ulik betydning for ulike aktører i mediemarkedet. Det ble klart under debatten i World Electronic Media Forum (WEMF), et arrangement som pågikk i Genève parallelt med FN-toppmøtet om informasjonssamfunnet. The World Electronic Media Forum anser det som sin rolle å åpne for diskusjon av spørsmål som toppmøtet ikke tar opp i særlig bredde, melder BBC. 3

Journalister fra 250 radio- og TV-selskaper diskuterte virkningene av det nye globale mediesamfunnet, sammen med representanter for frivillige organisasjoner og aktivistgrupper fra mange land.

Medienes adgang til å bruke ytringsfriheten er grunnleggende for å bygge et åpent og inkluderende informasjonssamfunn; det var de enige om, de som innledet WEMF-møtet. Men det som for enkelte radio- og TV-selskaper framstår som frihet, blir av andre sett som misbruk av den samme friheten, for eksempel når mediene setter spørsmålstegn ved legitimiteten til lovlig valgte regjeringer.

Hvem kan bedømme, objektivt, hva "frihet" er i slike tilfeller? Dette og lignende dilemmaer må ikke hindre at debatten om utviklingen av presse- og ytringsfrihet føres og anses som viktig og nødvendig, overalt.

Pressefrihet
Alle de nordiske land har en stor grad av pressefrihet, kunne Reportere uten grenser (Reporters Without Borders) melde i oktober 2003.

Finland, Island, Nederland og Norge toppet listen til Reportere uten grenser, som er utarbeidet for å vise hvordan det står til med pressefriheten i verden. Danmark er å finne på femteplass og Sverige på niendeplass på listen, som omfatter 166 land. 4

I fjor offentliggjorde Reportere uten grenser pressefrihetslisten for første gang, og som i fjor viser det seg at asiatiske land har de verste vilkår for pressen. Blant andre Nord-Korea, Burma, Laos og Kina er å finne på bunnen av listen. USA og Italia inntar henholdsvis en 31. og en 53. plass på listen fra Reportere uten grenser.

Italias 53. plass vekker oppsikt, og kom ikke uventet på Europa-parlamentet som skal sette i gang en undersøkelse om pressefrihetens vilkår i EU-landene.

Parlamentets komité for borgerrettigheter ønsket opprinnelig å sette søkelyset bare på situasjonen i Italia, hvor statsminister Silvio Berlusconi blant annet er blitt kritisert for dobbeltrollen som politiker og medieeier. Komiteen kom til at det ikke ville være riktig å gå inn i pressens situasjon i bare ett EU-land, og derfor skal rapporten fra undersøkelsen omfatte alle EU-land, melder European Observer. 5

Det skulle bli så bra ...
Etter dette store og sveipende overblikket føler jeg behov for å komme ned på et jordnært, personlig nivå: Jeg var begeistret e-postbruker allerede for ti år siden, i e-postrevolusjonens begynnelse, og så nesten ingen grenser for internetts muligheter.

Det skulle bli så bra ... men i 2003 har det endt med at e-postkassen min fylles med "spam" hver eneste dag. Jeg har måttet installere verktøy som kan sile e-posten, og bruker mye tid hver dag til å fjerne uønskede meldinger med det mest utenkelige innhold. Det kan godt tenkes at jeg i farten sletter viktige meldinger jeg gjerne skulle ha lest, men som er gjemt blant alle de unevnelige og anmassende tilbudene. Og ja; jeg undersøker, hver eneste dag, om det finnes oppdateringer til antivirus- og brannveggprogrammene mine.

Min "MailWasher Pro processing summary" viser at jeg i løpet av én uke i desember mottok 1.273 e-postmeldinger, hvorav 863 var "Spam Filtered". Altså om lag 70 prosent av alle meldinger, noe som stemmer godt overens med prognoser som peker på at i februar 2004 er 70 prosent av alle e-postmeldinger på verdensbasis spam. I 2001 var "bare" åtte prosent av e-posten spammeldinger. Utviklingen er i ferd med å true bruken av internett som et effektivt kommunikasjonsmiddel.

En annen sak er at vi stadig vekk etterlater oss "fotspor" når vi bruker internett. I boken "Övervakad" av Pär Ström (Liber förlag) beskrives noen av tendensene, som vi kanskje burde være mer bekymret for: "Efter den 11 september har det blivit politiskt möjligt att använda (dessa) fotspår för övervakning, och en våg av förändrad lagstiftning sveper över världen". 6

"Ban on spam"
EU-direktivet om privatlivets fred og elektronisk kommunikasjon gjelder fra 1. november 2003, og omfatter bestemmelser om tiltak som skal gi sikker kommunikasjon i en rekke nett, inkludert mobilnett, framgår det av en pressemelding fra EU-kommisjonen. 7

Direktivet er teknologinøytralt og gir forbrukerne en rekke verktøy i kampen for sikrere elektronisk kommunikasjon. Bestemmelser som gjelder installering av såkalte "cookies" på personlige datamaskiner og bruk av lokaliseringsdata generert av mobiltelefoner er også med i direktivet. Det samme gjelder tiltak for "ban on spam" i EU-landene.

La meg uttrykke håpet om et god, nytt og spamfritt år for alle Medier i Nordens lesere. Jeg fortsetter som redaktør for et fornyet Medier i Norden i 2004, i første halvår med base i den gamle nettadressen www.nmn.org.


Terje Flisen
redaktør - Medier i Norden


Fotnoter:

1. Kinesere vil se dansk fjernsyn
   DRs nyhedsbrev, 17. desember 2003

2. Prinsipperklæringen og handlingsplanen.
  UN World Summit on the Information Society (WSIS) 2003

3. Global media struggle to define 'freedom'
  BBC News, 10 December 2003

4. Second world press freedom ranking
  Reporters Without Borders, 20 October 2003

5. EP inquiry into press freedom
  European Observer/ABC News Online, 24 October 2003

6. Övervakad
   Elektroniska fotspår och snokarsamhället, författare Pär Ström, Liber förlag, 2003

7. New privacy rules for digital networks and services
  Directive kicks in today, Brussels, 31 October 2003


Gå til innholdsfortegnelsen

 

Aktuell statistikk

De 25 største medieselskapene i Norden 2002

Medier i Norden: Statistikk byr på en oversikt over de 25 største nordiske medieselskapene i 2002. Tabellene viser omsetning, driftsresultat og fortjeneste i millioner euro og prosent

Plasseringene på listen er endret noe siden Medier i Norden brakte en tilsvarende oversikt for de 25 største nordiske medieselskapene i 1999. De to selskapene på toppen av listen har byttet plass, og noen selskaper er falt ut.

Kilde: Publikasjonen The Nordic Media Market, utgitt av NORDICOM, desember 2003.


Gå til innholdsfortegnelsen